Et lite historisk tilbakeblikk på menigheten vår
1800- tallet var en betydelig brytningstid i kirkelig sammenheng i Norge. Dette var knyttet til diskusjoner om frihetsidealer bl.a. i forhold til Grunnloven av 1814, Konventikkelplakaten av 1741 (som inneholdt sterke restriksjoner på lekmenns rett til forkynnelse), og Dissenterloven av 1845 (som ga borgere rett til å tre ut av Statskirken, men som likevel ga en rekke begrensninger til disse).
Vekkelsestider og åndelige vårbrudd utløste ny interesse for kirkelige spørsmål, og etter lange overveielser brøt mange med Statskirken og dannet frikirkelige menigheter. De første Frikirkene oppsto i Viken/ Agder- området, med Moss (1866) og Arendal (1867) som de aller første.
Den Evangelisk Lutherske Frikirke fikk tidlig tilslutning på Helgeland. Både i Meløy, Rødøy, Lurøy/ Træna og Rana ble det etablert Frikirke- menigheter for mer enn 100 år siden. Meløy Frikirke ('Den evangelisk lutherske Frimenighet i Melø') var først ute, - menigheten ble stiftet i 1891. Historien forteller om betydelig motstand, bl.a fra Statskirkens prester.
Menigheten hadde (og har) sin hovedkirke på Osa (Engavågen, bilde på toppen), men hadde mange ‘prekensteder’ rundt om i kommunen. Etter hvert var det mange medlemmer bosatt også på nordsiden av Glomfjorden, og den tids kommunikasjoner gjorde det krevende ‘å komme til kirke’. I 1949 ble derfor menigheten delt i Meløy Søndre (Engavågen med omland) og Meløy Nordre menigheter (med kirkehus på Korsnes).
Kirkebygget på Korsnes ved Ørnes var bygd som et bedehus av lokale krefter på slutten av 1800- tallet, og Frikirken overtok dette i 1923 og gjorde det til fast ‘prekensted’. Etter at Meløy Nordre ble egen menighet i 1949 har dette vært menighetens kirkebygg. Huset ble flyttet noe nærmere sjøen, og fikk kjelleretasje på midten av 1950- tallet, og det er senere utført påbygninger og renoveringer både på 1980- tallet og de siste årene.
Mange nye medlemmer kom til i etterkrigstiden og etter etableringen av egen menighet. I 1977 hadde menigheten 211 medlemmer, av disse 75 med stemmerett* på menighetsmøtet.
Menigheten har i dag 127 medlemmer, av disse 47 med stemmerett. Medlemstallet har altså gått mye ned. Dette skyldes for det meste at mange av menighetens medlemmer flyttet til andre kanter av landet, samt at ‘foreldregenerasjonen’ i menigheten på 1950- 60 og -70- tallet etter hvert ble gamle og er gått bort. En del nye er kommet til de siste 30 årene, og menigheten har nå en mindre men aktiv kjerne av mennesker.
Menigheten hadde i mange år regelmessige gudstjenester og samlinger i Glomfjord, og på 1960- tallet forelå det håndfaste planer om bygging av egen kirke der. Antall medlemmer i Glomfjord har imidlertid avtatt, og virksomheten er nå i hovedsak lagt til kirka på Korsnes.
I en periode fra midten av 1980- tallet hadde menigheten også et lite forsamlingshus i Sundsfjord i Gildeskål. Dette hadde for tynt grunnlag for aktivitet og drift, og ble senere overlatt til andre.
Menighetens tidligere forstandere/ pastorer/ ledende eldste:
1949 - 1963 Jakob Engen. Fra Engen i Holandsfjorden.
Kom fra forstandertjeneste i "mormenigheten"
1963 - 1968 Asmund Borge. Fra Godøynes.
1970 - 1978 Reinert Martin Jansvik. Fra Rødøy.
1978 - 1984 Sigmund Sandåker. Fra Arendal.
Kom fra evangelistarbeid i Bergen.
1984 - 1989 Kjetil Karlsen. Fra Forfjord i Vesterålen.
1991 - 1993 Roar Herlof Storjord. Fra Halsa.
1995 - 2009 Leif Johan Halsos. Fra Halsa.
Kom fra arbeid i Finnmark.
2009 - 2020 Ledende eldste: Øystein Johannes Finanger. Fra Mo i Rana.
Kom fra Nesna.
2013 - 2020 Undoms og menighetsarbeider: Juho Pietari Koskela.
Fra Finnland. Kom fra UIO Nordtun.
2020 - Ledende eldste: Dag-Helge Knudsen.
Fra Grimstad i Gildeskål.
*Stemmerett: Frikirken har alltid praktisert såkalt «dobbelt medlemskap». Medlemmer skrives inn ved dåp, eller kan be om å bli opptatt som medlem. Medlemmer som bekjenner troen på Jesus Kristus, og vil delta og være medansvarlig i menighetens aktiviteter og oppgaver, kan få stemmerett. Tidligere ble kategoriene kalt «begrenset» og «fullt» medlemskap.
Bilde som viser kirkebygget i menighetens første år, - antakelig tidlig 1950- tall.
Dette er fra samme tid, og viser en stor del av forstandere og evangelister i Nordre tilsynsområde (Namdalen til Vesterålen den gang). Forstander Jakob Engen helt til venstre i bildet.